hits

desember 2014

Nr "God jul" ikke passer

Vi nsker alle at julen skal vre en hytid der gleden str i sentrum. Likevel passer ikke alltid god eller gledelig som vedheng til julen.

Julaften fikk vr yngste snn sin frste hydosekur. Det ble en julaften vi aldri vil glemme. Den eneste pynten vi hadde p rommet, var julestjernen fra Kreftforeningen.? Dette skrev en mor til en 15 r gammel gutt til oss etter jul i fjor.



Akkurat n henger det rundt 4000 slike julestjerner p norske sykehus. Bak hver stjerne vi henger opp, str en person som har stttet kreftforskningen, og som vil lyse opp for noen som m tilbringe julen p sykehuset. For julens barnlige forventninger kan, for noen, overskygges totalt av angsten for miste en mamma eller pappa. Kanskje har du det siste ret mistet en av dine aller nrmeste, og kan ikke forestille deg hvordan den frste julen uten din kjre skal bli. Mens de aller fleste gleder seg til julemat, samvr med familien og presanger, strever kanskje en mor, bror, sster, venn eller kollega med en knalltff behandling og med angsten for at juletradisjonene m fortsette uten ham eller henne. Kreften tar ikke juleferie.

Hvert r fr rundt 30.000 mennesker i Norge kreft. Over 80 personer hver dag. Heldigvis overlever flere og flere. 215.000 nordmenn lever med eller har hatt kreft. Men fremdeles er kreft en svrt ddelig sykdom, og i r har over 11.000 nordmenn ddd av kreft. Det er store og skremmende tall. S store at de rammer oss alle. For bak hvert eneste tall finner vi et menneske. En skjebne. En familie. Et tap. Og en sorg. miste en av sine kjre er vondt. I hytider, nr alt dreier seg om julekos og juleglede, kan sorgen vre ekstra tung takle.

Det er vanskelig, ja egentlig helt umulig, gi rd om hvordan man skal hndtere en slik situasjon. Alle er forskjellige og har ulike mter takle sorgen p. Savnet kan virke bunnlst nr den tomme stolen skriker mot deg p julaften. Men de gode minnene om dine kjre kan kanskje lette p byrden. Snakk om personen du savner. Del gode historier som inkluderer ham eller henne.

Kanskje gode minner til og med kan f frem et smil og en latter sammen med trene. En jul i sorg behver ikke bety en srgelig jul. Vi m tillate oss gi rom for gleden ogs. Kanskje spesielt hvis barn er involvert. Den du har mistet vil sikkert ikke at du bare skal vre lei deg. For noen vil kanskje det tenne et ekstra julelys for den som er borte vre til hjelp.

Jeg tror at vi for alltid vil fle sorg og savn over de vi holder mest av. Sorgen blir bare ikke s ptrengende som i den frste tiden og fr andre uttrykksmter. For de som str midt oppe i sykdom og dd akkurat denne julen, kan det virke som en ubestigelig fjelltopp. Da er det alltid godt ha en som kan hjelpe deg opp den tunge bakken. Familie, venner, kolleger og naboer er av uvurderlig betydning nr kriser oppstr. Trenger du en venn, bruk den. Er du en venn, vr den. Som Bjrn Eidsvg sier: Eg kan ikkje grina alle trene for deg. Du m grina dei sjl. Men eg skal grina med deg.

Vr tilstede for de som trenger deg ekstra denne julen. Mange synes det er vanskelig tilnrme seg de som er alvorlig syke eller som har mistet noen. Det er uansett bedre gjre noe eller litt, enn ingenting. Tause tanker nr i hvert fall aldri frem.

Den beste gaven du kan gi til jul, er gi litt av deg selv. Ha en s god jul som mulig.

vre pen om kreftsykdom

penhet er en viktig verdi for Kreftforeningen. Vi valgte det derfor som nasjonalt tema p rets kreftdag tidligere i r. Alvorlig sykdom br ikke forties eller gjemmes bort. penhet skaper oppmerksomhet og engasjement. Anbjrg Stre Htun f.eks, ble hyllet unisont for sin penhet om kreftsykdommen og var aktiv p sosiale medier til det siste. Mange har ogs ftt med seg flere blogginnlegg fra kvinner med brystkreft p Nettavisen de siste dagene. Kreftblogger er blitt et nytt begrep. P Kreftforeningens nettsider presenteres en oversikt over slike blogger. De forteller om erfaringer med kreft, om det vre prrende, om miste noen eller om bli frisk. Hvordan har det seg at denne siden er blant nettstedets aller mest beskte? Jeg snakket med en ung gutt for flere r tilbake. Han l p sykehuset til behandling for hissig leukemi, og fikk informasjon og rd av bde leger og sykepleiere, og fikk prate med en voksen mann med samme diagnose. ?Det eneste jeg nsket var snakke med noen p min egen alder som hadde opplevd det samme, og jeg hadde ikke peiling p hvor jeg skulle finne det?, sa han. I dag er det bare et kjapt sk p nettet som skal til, s fr man hyst sannsynlig et treff p en likesinnet, med samme type kreft, med samme prognose. Det gir trygghet, det kan gi trst og svar p mange vanskelig sprsml.

penhet har derfor mange positive sider. Men vi m selvsagt ha respekt for at noen vil beholde alvorlig sykdom privat. Sosiale medier og internett utfordrer grensene, og gir grunn til ettertanke. Det man publiserer, bde i blogger og kommentarfelt, blir liggende for alltid. Og kan skes opp og finnes tilbake til. Man skal vre sikker p at man nsker offentlighetens lys hvis man pner opp sine tanker og flelser, bde om sykdom og livet forvrig.

Per Fugelli er en klok mann. Han har selv sttt frem med sin kreftsykdom, og skrevet to bker om emnet. Fugelli sier at det har vrt fint oppdage at man kanskje kunne gjre nytte for seg, skape en mening av det forferdelige.

Men ingen m fle noe krav. Vi m ikke lage en ny en gullstandard, slik at for vre en verdig kreftpasient s m du st frem, sier Fugelli.

penhet er viktig, men det m alts ikke skapes et penhetstyranni. Man m kunne vre seg selv. Ogs nr man har kreft.